Skallamann (2011)

Skallamann3-Telegrafbukta

Produsent: Tomas Evjen
Skuespiller: Frank Kjosås, Marit Adeleide Andreassen, Randolf Walderhaug, Ole Giæver
Foto: Marianne Bakke
Musikk: Lars Jacobsen
Lyd: Tor Vadseth
Produksjonsselskap: Fiksjonsfilmforsyninga AS
Rettighetshaver: Fiksjonsfilmforsyninga AS – Tomas Evjen
Regi: Maria Bock
Kostymer: Margrethe Johnsen

Anmeldelse

En film om en ung manns kamp for kjærlighet og aksept, løst i en livlig musikalform. Det handler om å tørre å være seg selv og friheten til å elske hvem du vil. En film om forbudt og hemningsløs kjærlighet – hvor man risikerer å miste alt fordi man går på tvers av den aksepterte moral.

Skallamann er noe så sjeldent som en musikalsk kortfilm fra Nord Norge, men en ganske absurd en.

Filmens plott er den at et par foreldre sitter å venter på at deres sønn skal dukke opp. Han har tydeligvis vært borte en stund. Moren virker litt utålmodig. Så kommer sønnen plutselig hjem, og hvor har han vært? Han forteller at han har klinet med en skallet mann. Moren blir sjokkert, men ikke først og fremst fordi sønnen har klinet med en mann fortrinnsvis, men en skallet mann.. Deretter bryter filmen inn i en musikal der sønnen løper rundt og synger om at han har klina med en skalla mann, men enkelte narrative sekvenser følger.

Filmen er ganske absurd, men på en positiv måte. Om man skal tolke filmen som en ekte musikal eller en slags parodi på en musikal er jeg egentlig ikke sikker på, men for så vidt kan tvetydigheten være til filmens fordel. At filmen har et ganske bra litt “gjemt” tema om homofili er ganske morsomt, med tanke på at filmen ikke gjør et spesielt nummer av det en gang. Mer generelt handler filmen kanskje mer om å elske hvem man vil.

Jeg prøver å komme på noen kritiske ting, men jeg vet ikke. Jeg syntes denne var forholdsvis fin og morsom.

2 thoughts on “Skallamann (2011)

  1. Hei, jeg ser du er i gang med nye anmeldelser igjen:) Mye kortfilmer du tar for deg denne gangen. Jeg har ikke sett så mange kortfilmer. Denne filmen Skallamann tror jeg har noe med Tromsø å gjøre?

    Vi har alt for lite musikaler i Norge. Av rene musikaler er det bare Ungen og de to Bør Børson filmene, men det var jo musikalnumre i mange av de eldre filmene. “En herre med bart” og “Hva var vel livet uten deg” er jo gamle norske musikalhiter, skjønt filmene egentlig ikke er musikaler. Hadde Norge bare vært like flink som Hollywood til å lage kostymedrama musikaler. Moderne musikaler blir liksom ikke det samme som de som har kostymer.

    • Hei, ja skulle anmelde 7 kortfilmer på 7 dager… men det gikk ikke helt opp. Skallamann burde du se ja. Du vil nok kjenne igjen flere plasser i Tromsø.

      Jeg liker musikaler best når de blir brukt på mer underlige måter selv. Slik som Dancer In The Dark, Rocky Picture Horror Show og Happiness Of Katakuris. Har aldri hatt noe spesielt forhold til klassiske musikaler.

      Skallamann er ganske underholdende. Du burde sjekke den ut.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *