Viva Villaveien (1989)

Regi: Tor M. Tørstad
Noe i meg husket vagt denne filmen fra barndommen, da jeg fikk en bunke norske filmer og denne lå blant dem… la oss bare si den antageligvis hadde hatt det best fortrengt. Ikke bare i mitt minne, men i vårt alles kollektive minne.

Norge har alltid hatt en sterk tradisjon for den “helsprø komedien”. Såpass vet vi, og det aksepterer vi. Komedie har strengt tatt vært den eneste sjangerfilmen vi har levd oss god og mett på her til lands. På godt eller vondt kanskje.. men dette kan være en god kandidat på det laveste og mest slimete bunnslammet på bunnen av den tønnen.

I Villa Villaveien møter vi en familie fra Villa Villaveien, en svensk-norsk familie som vil vekk fra sine to naboer og tar en 2 ukers ferie på Grand Canaria. Lite vet de at de to naboene har hatt samme tanke, og de ender opp på samme rekkehus på ferie i Grand Canaria.
Vi får se Elsa Lystad løpe rundt etter en høne, masse ablegøyer.. og han fyren med lapp for øyet fra Hotell Cæsar, her som illsint reiseleder, gå rundt å bli koko på all farsen som skjer. Litt som å se verdens dårligste forsøk på John Cleese i Faulty Towers. Problemet med filmen kort oppsummert er bare det verste som kan skje med en komedie… at den ikke er morsom. At den prøver helt febrilsk, men bare ender med smertefulle mageplask.

Det føles som å være på et standup show med kanskje verdens rappkjeftige og verste komiker som med mitraljøse bare peprer rundt seg med elendige klisjéfulle og dårlig betimelige vitser og man klarer bare ikke å fordøye alt fort nok. Det blir for mye. Man ender opp totalt utslitt, tom og deprimert etter denne filmen.

5 thoughts on “Viva Villaveien (1989)

  1. Du var streng med denne filmen. Ikke morsom, sier du. Ja, det er faktisk veldig få norske filmer som er morsomme på linje med Fawlty Towers. Alle er hyggelige, men ikke sprø nok til å bli morsomme. Har du forresten sett Bryllupsfesten av Wam og Vennerød. Den er faktisk ikke så verst. En ganske komers film til dem å være. Så er jo En Herre med bart ganske morsom, samt Ute av drift.

  2. Jo. Litt streng kanskje, men jeg syntes filmen manglet så mye at man kan nærmest si den skriker etter slakt. Til dens forsvar fant jeg jo ut senere at filmen var en spin-off fra en tv-serie som var populær på Midt i Smørøyet. Vi som så den nå i 2012 trodde en stund filmen var skrudd sammen av serien, så hele etableringen av forholdet mellom karakterene og slikt gikk latterlig raskt og overfladisk. Siden den var en spin-off så tok sikkert skaperne det som relativt god fisk at de ikke trengte å etablere settingen og karakterene mer. Det forklarer jo litt. Det kan tenkes den hadde fungert bedre om jeg alt var kjent med serien. Humoren var likevel ofte veldig påtatt og bomskudd på bomskudd.

    Har hatt lyst til å se Bryllupsfesten lenge. Er klar over at det var et forsøk på å være mer folkelig av dem.. med Leif Juster og greier. Helt greit det. De lagde dog Lakki og Hotel St Pauli i samme periode, og de er jo alt annet enn folkelige. Jeg synes ikke norsk humor ellers er så ille altså. Synes bare det er synd vi ikke har noen særegen tradisjon på andre sjangere enn komedien.

    Villa Villaveien som film på egne bein uten vekten av serien er i alle fall ganske ille.

  3. Jeg har en rip av Bryllupsfesten som jeg fant på nettet. Den er ikke tilgjengelig på nettet lengre (ingen seeder), men om du gir meg en epost adresse kan jeg sende deg en privat torrent. Så sender du meg en epost når du har filmen.
    Jeg har alltid hatt lyst til å se en norsk komedie hvor hovedpersonen var klumsete slik som Clouseau eller bevegelig som Chaplin og Jackie Chan. Jeg tenker på komediesjangeren “physical comedy” , helst med en skikkelig historie i bunnen.

  4. Ja, du kan gjerne sende den til a-moss@NOSPAMonline.no. (Bare fjern NOSPAM fra addressen først. Er bare litt redd for at addressen skal bli plukket opp av spammaskiner.)

    Vel, du kan jo sjekke ut Viva Villaveien hvis du ikke har sett den. Det er jo et forsøk på slapstick i alle fall. Geir Børretzen blir dyttet ned i basseng og slikt.

  5. Jeg siterer Harald Kolstad som skrev følgende i Arbeiderbladet 27. desember 1989:
    “Hvordan anmelde den henimot absolutte tomhet? “Viva Villaveien!”s filmatiske eksistens-grad ligger så nær nullpunktet at det som skiller den fra det ikke gjør noen forskjell. Jeg har sett mer plagsomt dumme og vulgære filmer, men aldri før en så gjennomført NULL-FILM som denne. …Mot slutten av forestillingen får det å måtte sitte og glo på dette idéløse, spastiske fjollet et sterkt preg av mareritt.”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *