Henrys Bakværelse – Norges svar på Twin Peaks?

Henry cover

Henrys Bakværele er en slags actionthriller fra 1982 Norge regissert av italiensk blod som kanskje ender opp mer som en dramafilm. Gianni Lepre het mannen som kom til å lage to filmer i Norge på begynnelsen av 80-tallet, og den gang ble han håpet å være et friskt pust. Den ene filmen han lagde het Øye For Øye(1985), men den første var Henrys Bakværelse. Han har vært aktiv i Italia senere med film og TV.

Førstnevnte Øye For Øye sies å være den bedre av disse to, og det er bra, fordi Henrys Bakværele er dessverre en ganske skuffende affære. Selv om det på papiret kunne blitt en ganske spennende thriller. Det er mye som bare ikke virker spikket nok på bare.

Handlingen er forholdsvis tradisjonell, men høres ut som noe som kunne blitt en spennende thriller i sjangeren. Man har Henry(spilt av Svein Sturla Hungnes, kjent som psykologen i Adjø Solidaritet blant annet) som er en middelaldrende mann med et mislykket ekteskap bak seg. Han ser alltid så alvorlig ut. Han er en passe respektert frisør, som plutselig får en telefon om at hans fjorten år gammel datter har tatt selvmord. Hun hadde har rømt for et par uker siden, men dette kom som et sjokk likevel. Dette setter selvsagt Henry noe tilbake. Hva har skjedd? Det kommer frem at det er en historie der som inneholder mye om datteren som Henry ikke visste om, og han må finne ut av det selv siden politiet ikke bryr seg. Som en privat detektiv kanskje. Egentlig er historien ganske spennende så langt på papiret, og når det viser seg at datteren har drevet med prostitusjon og de mørke sidene av samfunnet, så er jo dette nesten som en slags Sarah Palmer-ish Twin Peaks historie, og det 8 år før Twin Peaks kjørte TV-skjermene til folk. Ikke noen kopi altså.

Dessverre fungerer ikke dette like bra som Twin Peaks. Problemet ligger i at der det burde vært litt mer driv i historien, og jevn fremgang og fokus på datteren, så halter historien veldig her med mange relativt traurige og meningsløse scener som ikke føles som de går så mange steder.

Små fine absurde morsomme øyeblikk til tross, blant annet av Rolv Wesenlund og en random eldre fyr med tuba på et offentlig toalett, og andre småting redder filmen nesten fra sin noe gravalvorlige preg, men det blir likevel ujevnt. Noe bare engasjerer ikke. Skaper ikke nysgjerrighet for hva som blir å skje.

Et hovedproblem er fokuset på historien. Det virker som regissøren har prøvd å bygge opp et slags vennskap mellom Henry og en person som heter Tom, en slags boms, som hjelper Henry videre for å finne ut hva som skjedde med datteren, ved å la han komme i kontakt med en prostutuert og annen venninne av datteren.

Dette vennskapet er kjemiløst mellom Henry og Tom, slik jeg opplevde det, og videre ganske uinteressant for historien, men regissøren lar av en eller annen grunn oppmerksomheten bort fra Henrys søken på datteren sin fortid, som egentlig er kjøttet til filmen og legger mye vekt på dette tomme vennskapet. Det er mer i retrospektiv av filmen at man skjønner at vi skulle bry oss om forholdet mellom Henry og Tom. At når Tom dør mot slutten av filmen så skulle han kanskje representere noe den eneste andre tingen Henry brydde seg om. Dessverre bryr ikke publikum seg så mye om Tom. Han blir mer et slitsomt element som for oss som seere egentlig mistet sin funksjon i første tredjedel av filmen. Som et slags norsk svar på Jar Jar Bings.

Et mer interessant valg hadde jo vært en mer tradisjonell vinkling der mysteriet ble nøstet mer og mer opp. Dessverre blir filmen litt kjedelig i perioder, fordi den liksom ikke går så mange steder lenge. Dette er første gang på lenge jeg har savnet litt mer sjangerelementer og tradisjonelle krimklisjéer i en film.

Filmen er også vanvittig alvorlig hele veien, og med en hovedkarakter som liksom skal miste to personer han bryr seg om, uten at man kanskje helt forstår hva filmen prøver å si utover det. Er det noe budskap bortsett fra at en far som har det kjipt skal få det enda kjipere? Det er mulig filmen prøver å studere Henry sitt sinne mot en hallik som ødela livet for datteren, en hallik som ender opp på bakværelset til Henry, men at han kanskje må ta skyld selv. Gi slipp på frustrasjonen sin og datteren. Forstå at hevn ikke er løsningen.
Jeg antar dette kan ha vært meningen at filmen skulle uttrykke.

Til tross for dette var filmen et interessant innblikk i norsk actionthrillere på 80-tallet, som dessverre ikke nådde sitt mulige potensiale, og hvordan en italiensk regissør kan håndtere en norsk film. Med et litt bedre manus og litt mer driv i historien kunne dette blitt en ganske spennende film da.

4 thoughts on “Henrys Bakværelse – Norges svar på Twin Peaks?

  1. Hei igjen Andreas. Nå er jeg hjemme igjen. Det gikk ganske bra med faren min:) Så nå skal jeg se om jeg kommer i gang med bloggen igjen. Interessant innlegg om Henrys bakværelse. Drittfilm altså. Jeg regner med at du fant den på Pirate Bay. Har lastet den ned selv også, men ikke fått sett den ennå. Fant nettopp ut at den norske krigsfilmen Under en stenhimmel er utgitt på russisk dvd og selges fra tysk amazon. Jeg har kjøpt den og håper at dubbingen kan skrus av. Russerne dubber jo filmer, som kjent.

    • Hei. Kjekt å høre fra deg Michael! Bra å høre at faren din er OK.

      Jeg kjøpte Henrys Bakværelse hos han VHS-samleren Ola Saga. Syntes den hadde lovende ting med seg egentlig, men den hadde store problemer også. Mistet litt tråden sin inn i mellom og ble uengasjerende. Gianni Lepre lagde en til film i Norge som skulle være litt bedre sier ryktene.

      Interessant med norske krigsfilmer. Det har jeg ikke sett for mye av. Hvilke er de beste etter din mening?

      Kommer en gjesteanmeldelse her på bruket straks av en som skal skrive om Thale, Mørke Sjeler og Dunderland i en eller annen kontekst med nye takter i uavhengig norsk film. Ellers har jeg en plan om å skrive om noen gamle norske animasjonsfilmer etterhvert. De første pionerene, og noen litt underlige ting jeg fant her i arkivene i Volda.

      • Ja, krigsfilmer sier du? Jeg fant ut at lister var veldig populære da jeg begynte med bloggen. Besøkstalene går opp hver gang jeg lager en liste. Så jeg laget denne http://norskfilm.montages.no/2012/09/15/norges-10-beste-krigsfilmer/
        Men jeg fikk en epost fra en som sa at flere av de jeg ikke hadde sett var blant de beste, bla Under en Steinhimmel og Vi vil leve. Nå har jeg altså fått tak i Under en Steinhimmel, men har ikke klart å fjerne den russiske dubbingen. Dubbingen er midlertid så lav at man kan høre hva de sier på norsk under. Jeg skal se om jeg greier å se filmen.

        Har du greid å få tak i gjestebloggere om de nye horror filmene? Utmerket. Uavhengig norsk film har ikke helt slått an, mener jeg. Men det er jo bra at det lages så mye og så variert film som mulig, slik at de senere kan gå mainstream. Vi vet jo hvor mange som i sin tid lagde film for Roger Corman. I England hadde man Hammer Studios. Det er jo ut av b-horrofilmen at vi får den amerikanske blockbusteren. Håpet er jo at de kan eksperimentere seg frem til en unik norsk sjangerfilm.

        Du er jo spesialist på animasjon, så det blir interessant å se hva du får ut av det. Du gleder deg vel over at enda en flåklypa film har fått penger. Så snart har vi fire slike filmer (orginalen, tegnefilmen, julefilmen og den nye) . Men de har leid inn folk fra store Hollywood studioer. Så filmene blir jo strengt tatt ikke helt norsk. Animatørene opererer i et globalisert marked, så noen særnorsk stil får vi aldri se.

  2. Nå er jo ikke den første nye Flåklypafilmen ute enda, så er vanskelig å si at jeg er gleder meg til den som kommer etterpå enda. 🙂 Synes det beste Ivo Caprino gjorde var de lutefisk-reklamene, tror jeg.. men han var jo flink. Jeg kjøpte tidligere i år en hel boks med Norske Klassikere og fant filmen “Freske Fraspark” der fra 1963.. en annen gammel Kjell Aukrust filmatisering. Har du noe forhold til den? Forhåpentligvis en skikkelig kalkun kanskje i følge ryktene. Gleder meg til den.

    Så du hadde en artikkel der du sammenlignet Kjell Aukrust med steampunk. Jo, skjønner hva du sier om helnorsk, men tjo. Personlig er ikke det så viktig for meg, hvis det fungerer. Bob Godfrey var jo en stor gudfar for norsk animasjon og han var jo brite, og det var sikkert bare for det bedre, om noe. Klart, norsk animasjonsindustri er vel enda litt i vekst. Kanskje vi trenger litt drahjelp her og der for å gjøre de største prosjektene.

    Veldig spennende den krigsfilmlisten.. skal ta den til etterretning. Brent Jord må jeg kanskje sjekke ut. Tror jeg har Shetlandsgjengen på DVD. 🙂

    Ja, det er en kamerat som har mye interessante meninger om endel filmer som han mener er nasjonalkritiske og sånn. Du får lese den når han får postet den. Vi har vel en slags tradisjon for uavhengig film i Norge, tror jeg, men det kommer vel an på hva man definerer som uavhengig. De fleste filmer får jo en form for støtte. I det minste subsidiert for promotering. Men det finnes jo mye smått og godt som lages her og der.. det viktigste for meg er idéene og visjonene, og ikke budsjettet først og fremst. Nei, man har kanskje ikke har sett de store undergrunnsbølgene opp mot det folkelige.. Jeg er usikker faktisk. Vi har en forferdelig filmmarketsføring av vår filmhistorie synes jeg. Man må nesten være litt nerdete for å se linjene i noe som helst, virker det som..

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *