Marco Polo: Blindpassasjer – Klassisk ensom norsk sci fi

Marco Polo: Blindpassasjer

Regi: Stein-Roger Bull. Norge 1978. Manus: Jon Bing og Tor Åge Bringsværd.
Medv.: Henny Moan, Marit Østbye, Trini Lund, Bjørn Floberg, Ola B. Johannessen og Ole-Jørgen Nilsen.


Crewet våkner opp etter en dvale. Én av de er drept, knust av en søppelkvern og kopiert av en slags klone, kalt en biomat. 

Norsk science fiction film er ganske sjeldent kost. Faktisk er det svært få norske sci fi filmer som finnes bak i bakkatalogen egentlig. Man har Lasse Glomm sin postapokalyptiske Sweetwater, den notorisk utilgjengelige Havet Stiger av “X”-regissør Oddvar Einarsson, Mira av Espen Thorstensen(som skal være den første), Kald Verden av Knut Erik Jensen, delvis animasjonsfilmen Metropia (til tross for at den kanskje veier hakket mer mot en svensk produksjon, så var det mange nordmenn bak spakene..) og graver man litt finner man sikkert flere. Så det finnes noen spede forsøk, men det har ikke vært noen populær sjanger. Man kan spørre seg hvorfor, og det er sikkert flere grunner til det. En ting er nok at science fiction ofte er den dyreste type film man kan lage, og er risikabelt økonomisk sånn sett for produsenter. Man får jo i f.eks en romfilm omtrent ingenting av locations gratis og sjangeren lener seg ofte på en forventing av det fremste og mest kostbare av effekter.

Det er nok også en misforståelse blant mange at science fiction handler om romskip, duppeditter og effekter. Science fiction får iblant skinnet sitt kastet inn i lag med fantasy-sjangeren.

Det er godt mulig mye er George Lucas sin skyld, men la oss ikke peke alle fingrene på han heller, men at det er en misforstått sjanger ofte er det mye som tyder på.

Egentlig kan science fiction være en setting for utrolig mye tankeprovoserende materiale og kan definitivt forbeholde seg en virkelighet, men kanskje en virkelighet i en fremtid som er mer potensiell og tenkelig, noe som skiller den fra fantasysjangeren. Mange science fiction forfattere har kritserert samtiden politisk effektivt gjennom futuristiske scenarioer, eller foreslå mulige astrobiologiske planeter og organismer som finnes andre steder i universet.

Å avslå science fiction som eventyr i rommet er ikke rett. Selv om for all del science fiction kan være det også, ikke misforstå meg. (PS: Jeg er klar over at subteksten her slår et slag mot fantasy-sjangeren, egentlig ikke hensikten, men jeg har heller ingen hensikt å forsvare den. Noen andre får ta den oppgaven.)

Den mest infamøse og største science fiction satsningen her til lands kan man nok si er Bing og Bringvær sin Blindpassasjer, som i dag ofte får klistremerket “kultserie” .. og for all del, dette er verdt å børste støvet av! Et verk jeg vil si det er vel verdt å få med seg, om man ikke var gammel nok til å oppleve det da det gikk på TV som barn.

Opplysninger

Blindpassasjer er mini-serie produsert av Filmavdelingen i NRK i 1978, og serien er på 3 episoder x 30 minutter hver. Ikke en film som sådan, men hvis man regner på det så er det faktisk akkurat nok materiale for en spillefilm. Det finnes jo mini-serier ala Fanny & Alexander av Bergman som også ble klippet til som en film senere, så noen med velvilje kunne sikkert gjort det samme med Blindpassasjer og kalt det en film. Likevel, den er nå kjent som en tv-serie.

Serien ble skrevet av science fiction guruene Bing og Bringsværd, som etter min mening skriver opp mot et internasjonalt nivå.

Blindpassasjer for å sette det i perspektiv er ikke et unikt prosjekt, men er et prosjekt som kan sammenlignes litt med Star Trek, der man har et lite mannskap som reiser i rommet i stjerneskipet Marco Polo og utforsker planeter og andre solsystemer, ofte med en sosiologisk og tankevekkende subtekst mellom linjene. Denne serien Blindpassasjer tar utgangspunkt i én ekspedisjon som sådan. Det finnes fire andre ekspedisjoner på hørespill, som er skrevet og spilt inn både før og etter Blindpassasjer, som også er vel verdt å sjekke ut.

Serien skulle egentlig dem helst ha navnet “Hvem av oss er den drepte?”, men produsentene fant tittelen “Blindpassasjer” til å være mer snerten. Jeg liker personlig egentlig begge titlene her, men B&B sin tittel er jo mer original og smart av diverse grunner. Dessverre har den ikke den samme potensielle rom-klangen kanskje, noe Blindpassasjer har. Filmen omhandler om at skipet har en fiendtlig blindpassasjer fra en fremmed planet ombord. Den kan sikkert sammenlignes med Ridley Scott sin klassiker Alien, der det også er en form for fiendtlig gjest fra en annen passasjer ombord, men Blindpassasjer kom ut året før Alien filmen. Det skal også sies at de ellers er forskjellig.

Man kan kanskje ane inspirajon fra 2001: En Romodyssè derimot, i allefall mener jeg å ha lest det, men det fremstår egentlig mer som et eget verk når alt kommer til alt.

Tittelen “Hvem av oss er den drepte?” er likevel mye mer interessant i den grad at den blander science fiction og krimsjangeren på en veldig unik måte. Filmen premierte også på Dektektimen på NRK, som er en annen faktor.


Bring og Bringsværd, guruer av norsk science fiction det står respekt av. Disse bildene er tatt før Jon Bings hår spratt ut i alle retninger. 

Serien er altså skrevet av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd, som sammen skriver som tredjepersonen “Bing og Bringsværd”, som de referer til som en annen person enn de selv. De er kjente seperate begge to også som kjent, men har samarbeidet i mange år på diverse prosjekter. Selv foretrekker de å kalle arbeidene deres for “fabelprosa”.

Serien er altså fra 1978, og fikk gode tilbakemeldinger den gang, men pga en rekke mennesker som hadde barndomstraumer av spenning for serien tidligere, ble det stor etterspørsel etter hvordan man kunne få sett den senere. Den levde boblende som torrentfil fra VHS-kopier en stund, helt til NRK tok signalet og ga ut serien i 2007 på DVD. Enda mer oppsiktsvekkende var at indre styrker fra NRK klarte faktisk også å få en avtale med rettighetshaverne og skaperne om å få den foreviget på NRK sine nettsider.

Så serien kan nå altså ses gratis på NRK for alltid, i allefall så lenge NRK eksisterer.

Hva handler den så om?

Fremtiden er brun og orange! Jeg mistenker ellers at draktene til Brødrene Dal kom ut fra disse opprinnelig.. (Den første Brødrene Dal-serien kom året etter.. vi kan jo tro.)

Serien handler om et fem persons crew på stjerneskip Marco Polo våkner fra en lengre dvale på et romskip etter en ekspedisjon. Her møter vi hovedkarakterene Akeron, Leda, Gaia, Ellis og Jason, alle medlemmene med spesifikke arbeidsroller på skipet.

De har vært å besøkt og undersøket en bebodd planet som heter Rossum, og ting har virket uskyldig, og skal nå tilbake til hovedbasen deres, en stasjon som heter Nexus. Noe har skjedd. Noe stemmer ikke. Vi ser en skikkelse på skjermene som slukker alle overvåkingkameraene, noe som har forfulgt dem fra planeten. En Blindpassasjer!

De leter høyt og lavt, på maskinene og ellers, men finner ikke noen ekstra passasjer ombord. De ser at søppelkvernen har vært brukt, og en stor organisme har vært kvernet og utslettet. De finner det ulogisk at vesenet har drept seg selv, og de får en anelse at det som har skjedd at en av de fem i mannskapet er drept og at én av dem er en kopi. En såkalt biomat. En klone med onde hensikter. Spørsmålet som fremgår i serien er nå hvem av de som er den drepte og kopierte av dem?

Jeg skal ikke spolere hvem det er naturligvis, men det er spennende å følge med. Det er en skiftende mistanke som vandrer rundt mot alle i crewet, som det jo burde i denne veldig atypiske krimserien. For biomaten spiller overbevisende, så her må man finne måter for å avsløre den på.

Så på overflaten har man allerede et spennende og unikt tema, men det som imponerte meg aller mest var hvor kompleks bakhistorien og universet her er. Den futuristiske samtidskritikken som går igjen i serien.

Ting som også kommer frem som et sideplott ved siden av drapsgåten. For spørsmålet ved siden av i dette mysteriumet er hva som skjedde tilbake på planeten Rossum, og hvorfor ville de sende denne blindpassasjeren etter crewet. Hvorfor skjer dette?

Vi får i serien kun se videoopptak på skipet fra hva som skjedde på planeten Rossum. På overflaten viser seg å være noe så enkelt som en jordbruksplanet som minner fullstendig om jorden under den agrikulturelle perioden. Ingen industri.

Eneste er at det ikke er organisk liv som er bønder, men en form for roboter, mistenkt konstruert av noen. Dette var inntrykket mannskapet stort sett forlot med. Selv om Jason, sosiologen på skipet, fikk en følelse av at noe ikke stemte.

Jason spekulerer i om robotene kan ha vært programmert til å bygge ned samfunnet for å redde økosystemet på planeten. At planeten tidligere var svært høyteknologisk, men samtidig ble så skadelig for naturen og atmosfæren at de som bodde der bygget roboter som skulle jobbe improvisert med å få økosystemet tilbake til et forsvarlig nivå. Senere har robotene forstått at kjernen til problemene for et økologisk system er menneskene selv, så noe litt uklart har skjedd i en slags krig med menneskene som har gjort at robotene har overtatt kloden og de menneskene som er igjen er blitt utviklet tilbake til et slags stadie der de er gått tilbake i naturen. Disse menneskene blir sett på opptakene i etterkant i serien.

Det spekuleres i om robotene skjuler laboratorier og verksteder under jorden, og egentlig er mer teknologisk enn de gir uttrykk for. Dette var områder crewet ikke var tillatt mens de var på besøk.

Jordbrukssamfunnet var altså kun en fasade for at de skal virke mindre truende.

Det er her biomaten, som altså er blindpassasjeren, kommer inn. En biomat er altså en slags organisk skikkelse av molekyler i utgangspunktet, som kopierer seg til en annen organisme. Denne biomaten ble satt på skipet av robotene med et oppdrag.

Skipet og romstasjonen Nexus ble sett på som en trussel for økosystemet på Rossum, på samme måte som de som opprinnelig bodde der, så biomaten ble sendt i lag med dem for å sabotere Nexus.

Egentlig synes jeg dette er en bedre og mer kompleks historie enn mange andre hyllede science fiction filmer som ikke er fra Norge, og det er bare å ta av seg hatten for Bing og Bringsværd.

Jeg vil i samme anledning anbefale de andre hørespillene tilhørende Marco Polo-universet. De er alle like spennende og alle har en filosofisk tanke bak seg.

Ikke en Star Trek-kopi

Jeg forstår at noen ser en paralell til Star Trek og jeg må pinlig innrømme at jeg ikke er veldig kjent med Star Trek, men jeg må si én veldig tydelig forskjell er hvordan mannskapet i denne serien er portrettert er annerledes enn i den hierarkiske modellen som er i Star Trek, der man tydelig ser en maktstruktur på skipet. I Blindpassasjer, såvel som i hørespillene, så virker hele mannskapet å fungere etter et mer anarkistisk prinsipp. De har alle ansvarsroller og individuelle ekspertiser, men alt av avgjørelser tas felles.

Man kan jo også se en spesiell fordeling i kjønn her samtidig. 3 kvinner og 2 menn. Jeg vet ikke om dette betyr noe, men man kan jo alltids fundere.


I filmen får vi presentert normalt norsk måltid med egg, brød og grønnsaker. Med egen hønsefarm ombord blant annet! B&B har uttrykket deres opprør for pille-maten som andre science fiction konsepter går etter. 

Hvordan står den filmteknisk i dag? 

Blindpassasjer var en stor og kompleks produksjon for NRK på den tiden, der man la mye energi i kulisser og hva de kunne oppnå med spesialeffekter og dataeffekter.

Produksjonsverdien er nok ikke er på høyde med det vi ofte forbinder med sci fi internasjonalt, men NRK og regissør Stein Roger Bull gjorde så godt de kunne med det de hadde.. men egentlig har de samtidig en underlig 80-talls sjarm også, hvis man velger å se på det sånn. Dataeffektene er nok de som virker mest daterte i dag. De ser ut som noe produsert på en Commodore 64 med store piksler og underlig bruk av farger. Dette var nok ganske på hugget den gang til teknologi vi hadde tilgang til på den tiden, men ferske seere(såvel som gamle kanskje) vil nok reagere litt i dag.

På den andre siden. Kulissene er flotte fortsatt da. Det er overraskende mange av dem og. Vi har også endel flotte miniatyrskip og stop-motion effekter ute i verdensrommet, som ingen ringere enn Ivo Caprino og hans selskap skal vært å jobbet på.

Cinematografisk er det litt å utsette på da kanskje. Det er ikke spesielt spennende filmet. Det føles litt som TV-teater til tider. Kameraet er ofte er bare satt opp i rommet, og virker ikke spesielt gjennomtenkt i forhold til filmspråk. Til tider litt umotiverte zoom som ikke gir så mye mening f.eks. Dette er helt patent når man blir vant med det. Det kan jo minne litt om gamle Star Trek episoder. De er jo litt i samme gate. Det kan ha noe med kulissene å gjøre også. Stein-Roger Bull og B&B sine opptak av Ta Den Ring er filmet mye mer spennende. Likevel, er det kanskje her Blindpassasjer ikke minner så mye om en film og mer som en TV-produksjon.

Skuespillet fremsto for meg i starten av første episode som litt stivt, særlig etter Henny Moan sin første linje, men etter hvert så vennet jeg meg til det.. eventuelt så faller de mer inn i rollene sine. Til tider er det svært gode prestasjoner også. De fleste av karakterene får frem unike personligheter, og som de hør og bør i whodidit-sjangeren så skiftes mistanken elegant fra person til person i takt med at vi blir kjent med dem. Det har vært litt kritikk mot Henny Moan sin litt stive fremtreden, noe jeg kan til dels forstå, men jeg tolket det faktisk litt som hennes karakter Leda skulle fremstå litt kald og lukket, kanskje for å gjøre henne litt mer spekulativ. Bjørn Floberg-fans uansett vil falle for hans skildring av den mystiske Akeron. Kanskje en av de bedre rollene jeg har sett han i.
Dette bilder minner om å sitte utenfor en fest man ikke er invitert til…. i det ytre rom! 

Konklusjon

Blindpassasjer kan definitivt anbefales som en liten perle fra våre norske arkiver. Et ambisiøst prosjekt lagd med beskjedne midler, og med et bra bakbein av en historie.

Det skullå bli laget en oppfølger på Blindpassasjer, om enn bare i manusform. Av Støv Er Du Kommet heter den, og du kan finne den på nettet elektronisk, og har det samme mannskapet. Jeg har har ikke hatt tid å lese manuset, men det skal jeg gjøre etter hvert. Tydeligvis ble en Blindpassasjer en suksess i Sverige og en oppfølger ble dyttet på av svenskenet. Dessverre ble den ikke ble noe av. Uvisst hvorfor. Bing og Bringsværd og regissør Stein-Roger Bull lagde i stedet et par år senere en annen serie, Ta Den Ring, som vi også skal ta en titt på etter hvert.

Kunne som sagt tidligere vært interessant å klippe den sammen til en film i dag, kanskje pusse opp spesial effektene litt…? Og for all del, hvis Norge skal lage en større science fiction produksjon på noe punkt, vend dere mot nytt eller gammelt av Bing og Bringsværd. De er virkelig store kunstnere.

Serien kan ses her.
Manuset til den uproduserte oppfølgeren.
Link til hvor man kan kjøpe hørespillene.